Nordiske statsledere legger inn felles støt på Nordkalotten opp mot Nato-toppmøte
Bodø (High North News): – Vi trenger en politisk felles forståelse om hvordan vi ivaretar fred, stabilitet og orden her i nord, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Nylig samlet han de finske og svenske toppolitikerne i Bodø for å samsnakke rundt den langsiktige forsvarsplanleggingen i Nord-Norden.
Samvirke på forsvarsfeltet mellom de nordiske landene var på agendaen da statsminister Jonas Gahr Støre møtte Sveriges statsminister og Finlands president i Bodø denne uken.
Møtet skjer bare noen få uker før det store Nato-toppmøtet i Washington DC i sommer, og diskusjonene i Bodø legger til rette for at de tre nordiske landene drar dit med en mer samlet agenda, forteller den svenske statsministeren Ulf Kristersson.
– Med tanke på at Sverige og Finland er nye medlemmer, setter vi stor pris på å være med å diskutere i forkant av det store møtet. Spørsmålene handler mye om Ukraina, men også om den langsiktige forsvarsplanleggingen i den nordlige delen av Norden, sier Kristersson til High North News.
– Vi har mye å lære, Norge har vært med lenge i alliansen og vi samler inntrykk for å planlegge vår virksomhet, legger han til.
Felles politiske forståelse
Statsminister Jonas Gahr Støre utdyper at møtet i Bodø er en anledning for å fordype den politiske samtalen om det han kaller Nord-Norden.
– Vi trenger en politisk felles forståelse om hvordan vi ivaretar fred, stabilitet og orden her i nord. Da mener jeg det er en god tradisjon at politiske ledere fra våre tre land møtes, understreker Støre.
– Våre forsvarsfolk er allerede i god kontakt og har jobbet med samordning over flere år. At Norge, Sverige og Finland er i samme forsvarsallianse og får de samme prosedyrene innenfor Nato gir forsterkede muligheter. Jeg ønsker å løfte dette opp på regjerings- og statsleder nivå slik at vi politisk er samsnakket om hvilke muligheter og utfordringer dette gir, sier han til HNN.
Hva sier du til den svenske statsministeren og den finske presidenten, for eksempel når det gjelder avskrekking og viktigheten av balansering i nord overfor Russland?
– Norge har en lang tradisjon for det vi kaller avskrekking og beroligelse. Avskrekking består av vårt eget forsvar og Nato. Beroligelse handler om at vi er forutsigbare, langsiktige og gjenkjennelige. Denne kombinasjonen ønsker jeg å dele med dem; hvordan vi har praktisert dette siden 1949, sammenfatter Støre
Les også (Artikkelen fortsetter under)
Infrastruktur og logistikk på agendaen
– Dette møtet gir også muligheten til å dele med våre svenske og finske kolleger hva som er Norges utsyn; nemlig at vi er en havnasjon og hva betyr dette for norsk forsvar, for måten Norge organiserer seg på. Sverige og Finland har andre geografiske utsyn – og nå skal vi samordne dette, fortsetter den norske statsministeren.
Ifølge han blir det nå viktig at de politiske ledere diskuterer hvordan landenes infrastruktur skal utvikles for å kunne bistå hverandre.
Under pressekonferansen på Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø kunne Støre fortelle at statslederne ønsker at landenes forsvarsministre videreutvikler korridoren mellom landene i nord.
– Vi har fått et forsterket oppdrag om å arbeide videre med å få til konkrete løsninger rundt militær mobilitet, slik at vi kan manøvrere på tvers av Nordkalotten mellom de ulike landene for å sikre best mulig operativ evne og mobilitet, utdyper forsvarsminister Bjørn Arild Gram i et intervju.
– Vi har en ny situasjon ettersom hele Norden nå er Nato-medlemmer. I Sverige har det vært vanlig å prate om nord-sør-dimensjonen. Nå skal vi også snakke om øst-vest og vest-øst, legger Sveriges statsminister Kristersson til.
– Vi må koble geografien sammen mye mer enn tidligere, fortsetter han.
Utvikling av militær mobilitet omhandler allierte forsterkninger som i en eventuell krisesituasjon ankommer Norge og skal ta seg videre inn til Sverige og ytterligere mot Finland. Dersom Østersjø-området blokkeres er dette eneste ruten inn og ut for støtte til Finland, understreker også den finske presidenten Alexander Stubb under pressekonferansen på FOH.
Les også (Artikkelen fortsetter)
Ny kommandostruktur i Nato
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram tar videre opp tråden om Natos nye kommandostruktur og regionale forsvarsplaner, som vil være blant temaene som tas opp på Nato-toppmøtet i Washington DC i juli.
Etter Sverige og Finlands inntreden i Nato har et av spørsmålene vært hvilken kommando disse to landene vil tilhøre. Og på Natos utenriksministermøte 14. juni 2024 ga Natos utenriksministre sin politiske støtte til å organisere de nordiske landene under JFC Norfolk, som befinner seg i delstaten Virginia i USA.
Dette er Natos nyeste styrkekommando, og denne har områdeansvar for Atlanterhavet og nordområdene.
– Det er gjort et intensjonsvedtak om at de nordiske landene skal tilhøre den samme kommandoen, sier den norske forsvarsministeren og legger til at det fortsatt gjenstår arbeid for å bygge opp kommandoen.
– De nordiske landene er i felleskap opptatt av at vi må sikre at kommandoen blir operativ så fort som mulig. Norge øker antall stilling og vårt bidrag inn til kommandoen betydelig over det neste året, sier han og avslutter:
– Å komme under samme regionale fellesoperative kommando, samt det å ha samme regionale forsvarsplan, vil være veldig gode rammevilkår for å utvikle det nordiske forsvarssamarbeidet.
Kort om Natos nye kommandostruktur
På Nato-toppmøtet i Vilnius sommeren 2023 ble Natos nye regionale planer godkjent. Disse innebærer blant annet en oppbygging av styrkekommandoen Joint Force Command Norfolk i Virginia.
Denne ble åpnet i den amerikanske delstaten Virginia høsten 2020. Dette er Nato-kommandoen som har områdeansvar for Atlanterhavet og nordområdene.
Nato har med dette tre hovedkvarter på operativt nivå. Disse ligger i Napoli i Italia, Brunssum i Nederland, samt Norfolk i USA.
Før overføringen til JFC Norfolk tilhører Norge offisielt JFC Brunssum.
En endelig beslutning om styrkekommandoens organisering ventes på toppmøtet i Washington DC i juli.